Head On. To små ord, prøv å si dem til en hvilken som helst person som beveget seg i Oslos uteliv fra midten av nittitallet til årtusenskiftet, og se dem smake på dem som om de var en madeleinekake. Egnet som de er til å vekke en ustoppelig strøm av assosiasjoner og minnebilder. Strengt tatt fantes det vel ikke engang et uteliv i Oslo, i den forstand man bruker ordet i dag, før disse to ordene.
Opprinnelig hentet fra en låt av alternativrock-ikonene Urge Overkill (apropos nittitallet!), tok troikaen Paal Fure, Naim Lorentzen og Morten Moxnes med seg frasen fra sitt gamle vannhull, rockebula Rockall, og videre opp Rosenkrantzgate, til kjelleren der Oslos første houseklubb Kaare Hansen hadde måttet gi tapt for norske helgevaner like før.
Head On (1992-2002, Rosenkrantz gate 11b)) handlet hverken om gitarer eller housepiano, selv om det var såkalt rocka stemning så det holdt, og selv om stedet står igjen som helt sentralt i de formative årene for norsk klubbkultur. Men grunnideen og musikkprofilen var «a bunker for the funker», et tilholdssted for noe så unorskt og ved inngangen til nittitallet såpass grunnleggende utrendy som afroamerikansk funk og beslektet musikk.