Janne Eraker Ensemble

Velkommen til en unik kveld med Janne Eraker Ensemble, inkludert forprogram med skuespiller Johanna Øyno! Vi gleder oss!

Janne Eraker (steppdans)
Ivar Grydeland (pedal steel gitar)
Juliana Venter (stemme)
Michaela Antalová (trommer)

Etter det vanvittige megaprosjektet Movements for Listening bestemte Janne seg for å starte et nytt band. For første gang fronter hun selv en gruppe, og prøver å vokse inn i skoa til en bandleder. Det er nytt, og litt skummelt. Men det handler om improvisasjon, som er en sjanger hun har holdt på med lenge nå. Likedan som at Janne er en bandleder i utvikling, er selve bandet også en levende, voksende enhet. De har spilt som tre forskjellige duoer, i trio-variant, og som kvartett. Det er et fleksibelt ensemble, og besetningen er ikke fast.

Janne om ensemblet:
Når vi er alle fire er det som at musikken blir fire ganger større. Det er så mange lag, og så mange muligheter, og jeg ser på det som en stor og spennende utfordring å prøve å styre dette flerhodete monsteret. Jeg elsker at det kan gå i så mange retninger, fra subtile, lange strekk til kraftige eksplosjoner og rytmisk kakofoni. Det er nytt for meg å inkorporere tekst, og jeg kicker på ladingen den kan bringe. For tiden er jeg opptatt av anti-krigs tekster som for eksempel War Pigs av Black Sabbath.

Selv om ensemblet kan spille i mange forskjellige besetninger og med forskjellige utøvere, så er det bevisste intensjoner i å jobbe med nettopp trommer, stemme og (pedal steel) gitar. Steppdans og trommer er jo to sider av samme sak, og instrumentene kan “snakke” med hverandre. Karakteristisk med akkurat Michaela og meg er at vi digger å jobbe med veldig lave lyder, så det dynamiske spennet kan bli kjempestort. Steppdans og pedal steel gitar er på en måte også to sider av samme sak, da begge har tydelige røtter i amerikansk blues / jazz musikk. Hvis vi vil, kan vi ha en typisk americana sound på en-to-tre. Men Ivar jobber så klart mye bredere og mer eksperimentelt, og vi finner hverandre mest i den frie, uforutsigbare improvisasjonen. Steppdans og stemme er faktisk også to sider av samme sak, for det er musikalske uttrykk som kommer rett fra kroppen. Ja, vi trenger bare litt forsterkning i form av en mikrofon eller et par steppejern. Når jeg improviserer med Juliana er det som at kommunikasjonen mellom oss er så rask at jeg ikke rekker å være noe annet sted enn i intuisjonen. Det er en umiddelbarhet som kjennes som kvikksølv, eller en slags plastisk dynamikk som blir en slags dynamitt! Haha.

Støttet av Norsk jazzforum