Foredrag: Sjur Isaksen
Musikk: John Holmström
Vinteren 1946 er rettsoppgjøret etter annen verdenskrig på sitt mest intense. Tross nyvunnet frihetsglede lever Norge med en skyggeside: Titusener er utstøtt av det nasjonale fellesskapet, og splittelsen går gjennom familier, bygder og nabolag.
I denne situasjonen holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke 24. februar 1946. Hans kritikk av rettsoppgjøret og krystallklare tale om Guds kjærlighet og barmhjertighet med landssvikerne, skaper overskrifter og voldsom kritikk i alle landets aviser. Presten levnes ingen ære, verken fra pressen eller kirkeledelsen.
I debatten om dødsstraff for landssvikere deltok også Henrik Sørensen. Han og flere av kunstnerne i Holmsbukolonien deltok i motstandsbevegelsen under krigen, men argumenterte mot dødsstraff.

71 år senere dukker en banankasse med gamle brev opp på en samlerauksjon i Oslo. Innholdet er oppsiktsvekkende, flere hundre takkebrev adressert til sokneprest Ljostveit, ikke lest av andre enn ham selv. Stortingsprest og sokneprest i Uranienborg kirke i Oslo, Sjur Isaksen kjøpte banankassen med brev. Han forsto snart at han satt med et unikt historisk materiale i hendene, som ble grunnlaget både for en bok og for hans fortelling i kulturkapellet. Det handler om en mindre påaktet side ved krigsoppgjøret: en ulykkelig fred. Kirken sto samlet i opposisjon til den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Sviktet kirken da seieren var vunnet? Og hvem er de utstøtte og foraktede i dag?