The Good The Bad and The Zugly kommer endelig tilbake til Terminalen i Ålesund 28. november! Dette blir en kveld med rask, rå og nådeløs punkrock.

The Good The Bad and The Zugly (GBZ) startet som bastardbarnet fra 90-tallets punkscene i Oslo – unge sjeler som bar faklen videre etter Turbonegro, Gluecifer og Anal Babes. De minnet oss på en tid da punkrock var et løfte om infantil nihilisme og rendyrket, ondskapsfull moro.

Nå, etter seks studioalbum og et tiår med beryktede liveopptredener, har de en gang så virile nordmennene krasjet inn i det uunngåelige vogntoget som er middelalderen. For et hvilket som helst produktivt punkband skulle man tro dette betydde den sikre død – drukning i selvmedlidenhet, bleieskift, heteronormativ mannlig usikkerhet som følge av endrede kjønnsroller, boliglån, ekteskap og fysisk forfall.

Selv om mye av dette fortsatt stemmer, virker det som om den bekmørke, satiriske humoren som alltid har preget GBZ bare får ny næring fra bitterheten som vokser i disse fem hemoroidebefengte skrottene. Låtene blir raskere, riffene grovere, vokalen mer desperat – og låttitlene, som GBZ alltid har fått ros for, er mer treffsikre og latterlige enn noensinne.

Support: Daufødt

Daufødt har en fot solid plantet i punken, mens den foten sparker ned dører til støyrock, drone og eksperimentell musikk. Med denne kombinasjonen har Daufødt blitt beryktet som et aggressivt, kontrollert kaos på konsertscener over hele Europa.

Med en Spellemannspris under beltet for debutalbumet 1000 Island bestemte bandet seg for å gå forventningene midt imot med andrealbumet Aromaterapi som ble laget i samarbeid med støyguru Lasse Marhaug. Tredjealbumet Glitter er en ytterligere skjerping av det som etterhvert har begynt å kjennetegne Daufødts sound: hektisk og støyete punk fremført med eksplosiv intensitet.

Daufødt har de siste årene turnert over hele Europa, på alt fra små punkekjellere på steder som Köln, Tromsø og Bristol, til større scener som Roskilde Festival, Øyafestivalen og Desertfest Berlin. Gjennom sine intense og tidvis overveldende jobber Daufødt mot sitt hovedmål: publikum skal ikke føle seg trygge